«Jeg leter etter et bra sted å gråte. Et sånt sted er det ikke lett å finne i det hele tatt. Jeg har kjørt rundt i buss i flere timer, nå sitter jeg på en vaklevoren benk helt ute ved kysten. Det er ingen ferger her. Bare en pram som frakter husdyr fram og tilbake til en ubebodd øy»

 Slik åpner Ned til hundene av danske Helle Helle. En kvinne har forlatt mannen sin og sitter på en busstasjon ute ved kysten. Et ungt par, Putte og John, kommer forbi og forteller at bussen er innstilt på grunn av storm. Så tar de henne med hjem, og der blir hun disse dagene.